Slåtta og slåttegrøt.

Myklebostad Kretsutvalg har de siste 7 år invitert til slåttegrøt på kulturhuset. De fleste gangene har været vært på vår side. Det var det også i år, med et lite unntak. En kort regnbyge, ispedd lyn og torden, feide over bygda. Ikke så ulikt gamle dager.

Leder for arrangementet, Magne Pedersen så seg rimelig fornøyd med årets «Slåttegrøt». ca. 100 besøkende med smått og stort. Gjestene satt både ute og inne.

Myklebostad.no var i kontakt med noen av gjestene, som ikke bor i bygda. De syntes dette var et fint tilbud. Her fikk de treffe mange gamle kjente, og praten gikk livlig. Det var også noen førstegangs besøkende fra nabokommunene, som aldri hadde vært her før. De var litt nyskjerrig på bygda og kommunen. Som seg hør og bør, trådte noen lokale krefter til, med å svare på spørsmål og informere om bygda og kommunen.

Slåtta.

En gammel tradisjon på landsbygda har vært å markere at gresset var trygt bevart til vinterfor. Dette ble markert med slåttegrøt, laget av rømme. Mange deltok i arbeidet med å få gresset i hus. 

I gamle dager startet slåtta med å slå gresset ned med ljå. Deretter kom rakarjentene. De gikk på rekke og raket gresset inn til hesjene.

Hesjene var satt opp av staur, som var ca. 2 meter høye, og med 2 - 3 meters mellomrom, de sto på rekke. Det ble strekt hesjestreng mellom hver staur, hvor gresset ble hengt.

Når første streng var full, ble det strekt en ny. Slik fortsatte det til toppen av staurene. Når gresset var tørt, ble det lagt i ei høyvogn. Når vogna var full, dro hesten den opp på loven for tømming.

Etter hvert ble ljå skiftet ut med hesteslåmaskin og rakarjenten måtte vike plassen for sleperive.

Gårdbrukerne på Myklebostad begynte ganske tidlig å legge gresset i tårnsiloer. Her ble gresset tilsatt konserveringsmiddel. Når siloen var full, ble det lagt tyngde på for å presse den sammen, slik at konserveringsprosessen ble best mulig.

Så kom traktoren inn med slåmaskin og silosvans. Fortsatt ble en del av avlingen hesjet, men mest gikk til silo.

Utviklingen gikk videre og forhøsteren kom. Den kuttet gresset, tilsatte konserveringsmiddel og kastet høyet inn på ei avlesservogn. De fleste gikk over til plansilo. Dermed slapp slåttefolket å slite med å spre siloen for hånd. Tråkking foregikk da med traktor. Siloen ble forseglet med plastfolie.

Nye tider og ny teknologi ga høstingen et skifte til mer maskinarbeid.

Gresset ble slått med skiveslåmaskin og ranket i strimler. Gresset må ha litt fortørking. Dette løses med en kovvemaskin. Da luftes og vendes høyet. Når det er høstingsklart, brukes det her to metoder. Enten pakkes høyet i rundballer og forsegles med plast, eller så blir det plukket opp med en pickup-vogn og blåses inn i høye tårnsiloer. Her går det en automatisk tråkkemaskin.

Så var gresset på plass og en velfortjent slåttegrøt kunne fortæres.

Av: Bjørnar Petterse